JEG, OVERFLADISK?
Det var en tanke som slo meg da jeg leste at hvis en ikke legger sin fulle sjel og er som en åpen bok i bloggen sin, så er en overfladisk. Jeg kunne helt sikkert lagt ut om den gangen da jeg holdt på å miste mamma, de gangene da farmor, farfar og morfar døde og den gangen da jeg holdt på å miste meg selv, men har dere egentlig noe interesse av det og har jeg noe interesse av det? Hvor personlig skal jeg trenge å være med mennesker jeg ikke en gang kjenner? Personlig er jeg helt uenig i det synspunktet at en er overfladisk fordi at ikke hele privatlivet kommer frem i bloggen.











